identifikasjonsnumre

Identifikasjonsnumre er unike koder som tildeles enkeltpersoner, bedrifter eller andre enheter for å identifisere dem entydig i et bestemt system eller en offentlig eller privat tjeneste. De gjør det mulig å etablere og hente opplysninger raskt, og å gjennomføre rutiner som skatteinnkreving, helsetjenester, trygdeutbetalinger og banktransaksjoner. Numre er ofte knyttet til en registrering i en nasjonal database og brukes som grunnlag for autentisering og autorisasjon.

Typer av identifikasjonsnumre varierer mellom land og sektor. For individer finner man ofte fødselsnummer eller personnummer, som knytter en person til offentlige registre og ytelser. For organisasjoner finnes organisasjonsnummer eller andre skatte- og registreringsnumre som identifiserer virksomheter i skatte- og næringsregistre. Det finnes også internasjonale numre som brukes i grensehandel og samarbeid, som MVA-numre (merverdiavgift) i handel mellom land eller andre rettslige enheter i EU/EØS og Storbritannia. Noen systemer bruker midlertidige eller situasjonstilpassede numre, for eksempel D-numre eller midlertidige identifikatorer når full registrering ikke er mulig.

Til tross for at identifikasjonsnumre er nyttige, innebærer de også personvernutfordringer. Tallene er ofte personlige eller forretningskritiske og må beskyttes mot misbruk. Videre regulerer lover og forskrifter behørig innsamling, lagring og deling av slike opplysninger, for eksempel personvernforordningen (GDPR) i EU/EØS og Storbritannia. Mange numre har også valideringsregler eller kontrollsiffer som hjelper å oppdage feil ved innrapportering eller overføring av data.

Identifikasjonsnumre er dermed grunnleggende for moderne forvaltning og økonomi, men krever streng kontroll av både teknisk kvalitet og personvern.