høyhastighetsgrensesnitt

En høyhastighetsgrensesnitt er et kommunikasjonsgrensesnitt som muliggjør rask dataoverføring mellom enheter og komponenter. Slike grensesnitt brukes i datamaskiner, lagringssystemer, nettverk og industrielle applikasjoner. Ytelsen måles ofte i bits per sekund eller gigabits per sekund og avhenger av både fysiske egenskaper og protokoller som styrer overføringen. Høye hastigheter oppnås ofte med serielle signaler, avanserte koder og ofte flere kanaler samtidig.

Et høyhastighetsgrensesnitt består av et fysisk lag som definerer kabler, kontakter og elektriske egenskaper, og et protokollag som organiserer hvordan data pakkes, synkroniseres og feilrettes. Mange grensesnitt bruker serielle signaler, lav støy og støtte for multikanalkonfigurasjon, strømstyring og ressursdeling. Ytelsen skaleres ofte med antall kanaler og støttede protokoller.

Eksempler på etablerte høyhastighetsgrensesnitt inkluderer PCI Express (PCIe) for intern utveksling mellom prosessor og enheter, NVMe over PCIe for rask lagring, USB 3.x og USB4 for eksterne tilkoblinger, Thunderbolt, SATA Express, og videogrensesnitt som DisplayPort og HDMI i nyere versjoner. Disse varierer i kabeltype, maks hastighet, protokoll og hvordan de håndterer strøm og feilretting.

Historisk har industrien beveget seg fra parallell til serielle grensesnitt med høyere kanaler og multikanalkonfigurasjon. Målene er høyere båndbredde, lavere latens og bedre kompatibilitet. Utfordringer inkluderer signalintegritet, elektromagnetisk støy, varmeutvikling, kostnader og behov for standardisering og bakoverkompatibilitet.