høyereordens

Høyereordens er et begrep som brukes i matematikk, logikk og informatikk for å beskrive konsepter som opererer på objekter av samme kategori på et høyere nivå. Ofte betyr dette at en funksjon kan ta andre funksjoner som argumenter eller returnere funksjoner, eller at man i logikk kan kvantifisere over predikater og funksjoner, ikke bare over grunnleggende objekter.

Inom logikk og matematikk refererer høyereordens logikk til logiske systemer som tillater kvantifisering over funksjoner og predikater. Dette gir en større uttrykksevne enn førsteordens logikk og gjør det mulig å formaliserer teorier om generell matematikk og metamatematiske spørsmål. En vanlig variant er simply-typed høyereordens logikk ( HOL ). Full høyereordens logikk er imidlertid mer kompleks, og det finnes ingen general løsning som er både komplett og effektiv for alle instanser.

I programmering beskriver høyereordens funksjoner funksjoner som tar andre funksjoner som argumenter eller som returnerer funksjoner. Slike funksjoner er sentrale i funksjonelle språk som Haskell og Scheme, og finnes også i andre språk gjennom støttende konstruksjoner. Eksempler inkluderer map, filter og funksjonssammensetting (compose). Fordelene er økt abstraksjon og komposisjonsevne, mens risikoer inkluderer potensielt vanskeligere lesbarhet og ytelsesbetraktninger.

Høyereordens som idé viser seg å være et samlet rammeverk for å beskrive nivåer av abstraksjon i både matematikk og praksisfelt som programmering.