hørsels

Hørsels, eller hørselsnedsettelse, er en tilstand der evnen til å oppfatte lyd er redusert. Hørselstap kan deles inn i konduktivt, sensorineuralt og blandet. Konduktiv hørselstap oppstår ved problemer i ytre eller mellomøret og hindrer lyd å nå det indre øret. Sensorineuralt hørselstap skyldes skade på hårceller i det innerste øret, hørselsnerven eller i den sentrale audioprosesseringen. Blandede former kombinerer disse mekanismene. Hørselstap kan være medfødt eller ervervet, midlertidig eller permanent.

Årsaker inkluderer aldersrelatert hørsel (presbyacusis), langvarig støyeksponering, infeksjoner i mellomøret, ototoksiske medisiner, genetiske forhold, Menières sykdom, otosclerosis og skader som følge av traumer eller svulster.

Vanlige symptomer er redusert taleoppfatning, spesielt i støy, behov for høyere lydnivåer, og noen opplever tinnitus, eller ringer i ørene. Diagnose innebærer audiometri for å måle hørelsen i ulike frekvenser, supplert av tympanometri og otoakustiske emisjoner; bildediagnostikk kan være nødvendig ved mistanke om underliggende årsaker.

Behandling avhenger av type og årsak til hørselstap. Høreapparater støtter både konduktivt og sensorineurtap, mens cochlear implants kan være aktuelt ved alvorlig sensorineural hørselstap der høreapparat ikke gir tilstrekkelig hjelp. Kirurgi kan være nødvendig ved tilstander som otosclerosis. Forebygging inkluderer beskyttelse mot støy, god ørehelse og behandling av mellomøreinfeksjoner. Tilrettelegging i arbeidsliv og skole, samt tilgang til hørteilbehør og støttetjenester, er viktig for livskvalitet og kommunikasjon.