hvitløk

Hvitløk (Allium sativum) er en bulbøs plante i løkfamilien som dyrkes for sine hvitløksløse bulker som består av flere fed, eller fedd. Den brukes bredt som smakstilsetning i matlaging og har også en lang tradisjonell rolle i folkemedisin.

Botanisk beskrivelse og dyrking

Hvitløk vokser som en jordstikket plante som danner en løk bestående av flere fedd. Den finnes i flere kultivarer, vanligvis inndelt i softneck og hardneck. Softneck-varianter lagrer godt og egner seg for lengre oppbevaring, mens hardneck har ofte sterkere smak og tåler kalde forhold bedre. Plantering skjer vanligvis om høsten i tempererte klima, med god drenering og sol. Løkene høstes om sensommeren eller tidlig høst, og fedd blir tørket og lagret i kurver eller på et godt ventilert sted.

Bruk og kjemi

Hvitløk brukes fersk, hakket eller most til supper, sauser, marinader og mange retter verden over. Når hvitløk blir kuttet eller knust, dannes allicin, et svovelbasert stoff som bidrar til lukt og smak samt antimikrobielle egenskaper. Tilberedning og varme påvirker dette og andre svovelforbindelser, som ofte endrer smak og aroma.

Ernæring og helse

Hvitløk inneholder små mengder karbohydrater, proteiner, vitaminer og mineraler, samt svovelholdige forbindelser som allicin. Det er blitt foreslått at hvitløk kan ha positive virkningsområder for kolesterol og immunforsvar, men effektene varierer og bevisene er ikke entydige. Store doser kan interferere med visse medisiner og bør brukes med forsiktighet av personer med antikoagulantia eller GI-sår.

Lagring og sikkerhet

Oppbevar hvitløk kjølig, mørkt og godt ventileret. Hele fedd holder lengst; skrelte eller hakkede fedd bør oppbevares i kjøleskap og brukes relativt raskt. Spiring påvirker smak og tekstur, og enkelte foretrekker å fjerne spire. Voksende hvitløk brukes også i tradisjonell medisin i ulike kulturer.