hovedteksten

Hovedteksten er betegnelsen på den sentrale delen av et dokument, artikkel eller annen publikasjon som formidler hovedbudskapet eller innholdet. Den ligger vanligvis mellom innledning og avslutning og inkluderer avsnitt som presenterer fakta, forklaringer og argumentasjon. Elementer som tittel, undertittel, bildetekst, fotnoter og vedlegg regnes vanligvis ikke som en del av hovedteksten.

I journalistikk refererer hovedteksten til den delen som gir de faktiske opplysningene, beskrivelser og sitater. I akademiske og faglige tekster utgjør hovedteksten den primære fortellingen eller argumentasjonen, der problemstilling, metode og resultater blir presentert. I informasjonsmateriale og brosjyrer er hovedteksten designet for å formidle essensen av budskapet på en klar og konsis måte.

Struktur og stil: Hovedteksten er vanligvis organisert i avsnitt og seksjoner, og god praksis innebærer klare teser, logiske overganger mellom avsnittene, og et nøkternt språk. I lengre tekster kan overskrifter eller delkapitler bidra til lesbarhet og navigasjon, uten å forstyrre flyten i hovedinnholdet.

Design og formatering: I trykt og digitalt format påvirker typografi, marger og linjeavstand lesbarheten av hovedteksten. Den bør være lett å skanne og forstå, ofte med kortere setninger og tydelig struktur. Tilgjengelighet på nett innebærer også riktig semantisk HTML og bruk av avsnitt som støtter skjermlesere og andre hjelpemidler.

Historikk og variasjon: Begrepet brukes bredt i norsk språk til å markere den delen av teksten som inneholder hovedinnholdet, i motsetning til innledninger, bildetekster og vedlegg. Det kan variere noe mellom sjangre og medier, men kjernen er alltid å formidle det sentrale budskapet klart og konsist.