hovedsirkulasjonen

Hovedsirkulasjonen, også kalt systemisk sirkulasjon, er den delen av blodomløpet som leverer oksygenert blod fra venstre ventrikkel i hjertet til vev over hele kroppen, og som returnerer deoksygenert blod til høyre atrium via vena cava. Blodet forlater venstre ventrikkel gjennom aorta. Aorta forgrener seg til store og små arterier som forgrener seg videre til kapillærnettverk i organer og vev. I kapillærene avgis oksygen og næringsstoffer og karbondioksid samt avfallsstoffer tas opp. Blodet samles i venoler og vener og føres tilbake gjennom vena cava superior og inferior til høyre atrium. Systemisk sirkulasjon skaper og opprettholder organenes perfusjon og blodtrykk, og arbeidet varierer mellom organer avhengig av behov.

Regulering og kontroll: Hovedsirkulasjonen styres av hjerteutgang (CO) og motstand i det arteriell systemet (systemisk vaskulær motstand, SVR). Middelarterietrykk (MAP) ved hvile ligger ofte rundt 90–100 mmHg. Autoregulering i vevet samt innflytelse fra det autonome nervesystemet og hormoner justerer blodstrømmen. Sympatisk aktivering øker hjertefrekvens, kontraktilitet og vasokonstriksjon i mange arterier; parasympatisk påvirker primært hjertet. Hormoner som noradrenalin, adrenalin, angiotensin II og atrialt natriuretisk peptid bidrar også. Lokale mekanismer inkluderer metaboliske signaler (lavt O2, høyt CO2, lavt pH), adenosin og endoteliale faktorer som nitrogenoksid (NO) som gir autoregulering.

Relasjon til andre kretser og konsekvenser: Systemisk sirkulasjon står i kontrast til pulmonalkretsløpet, som har lavere trykk og motstand. Sykdommer i hovedsirkulasjonen inkluderer hypertensjon, aterosklerose og perifere arteriesykdommer, som kan redusere organperfusjon og øke hjertebelastningen. Ved trening kan CO øke betydelig og blodstrømmen til aktive muskler øke gjennom vasodilasjon.