havbunnsplater

Havbunnsplater er de delene av jordas litosfære som utgjør havbunnen og ligger under verdenshavene. Sammen med kontinentplater utgjør de platetektonikken, teorien som beskriver platebevegelse som skyldes konveksjon i mantelens øvre del. Havbunnsplater beveger seg over tid i forhold til hverandre og danner områder med seismisk og vulkansk aktivitet langs platedelene.

Sammensetning og dannelse. Havbunnsplater består hovedsakelig av basaltisk havbunnskorpe som hviler på mantle, og crust er ofte supplert av gabbro i underlaget. Dan naturlig oppstår ny havbunn ved midthavsrygger, hvor oppstigende magma stivner og danner ny crust. Havbunnsplater er relativt tynne og svært tette, og de er generelt yngre enn de fleste kontinentplater på grunn av kontinuerlig subduksjon og fornyelse av havbunnen ved platekollisjon.

Bevegelser og grenser. Ved divergente grenser glir havbunnsplater fra hverandre og skaper ny havbunn ved seafloor spreading. Ved konvergent grenser synker en havbunnsplate ned i mantelen (subduksjon) under en annen plate, noe som danner havgrøfter og vulkanske buer. Transforme grenser innebærer sideveis glid mellom plater og kan utløse jordskjelv. Havbunnsplatenes bevegelse driver seafloor spreading, subduksjon og mantelens konveksjon.

Eksempler og betydning. Viktige havbunnsplater inkluderer Stillehavsplaten, Nazcaplaten, Cocos-platen og Juan de Fuca-platen, blant andre. Sammen former havbunnsplater ocean basins, påvirker havnivå og spiller en sentral rolle i geokjemiske sykluser ved å resirkulere crustal materiale tilbake i mantelen.