grunnstoffsymboler

Grunnstoffsymboler er korte, standardiserte forkortelser som brukes internasjonalt for å identifisere kjemiske grunnstoffer. Hvert symbol består av én eller to bokstaver, der den første alltid er stor og eventuelle etterfølgende er små, for å unngå forveksling mellom forskjellige grunnstoffer. Symbolene fastsettes og anbefales av IUPAC (International Union of Pure and Applied Chemistry).

Mange symboler stammer fra grunnstoffenes latinske eller historiske navn, for eksempel jern (Fe fra ferrum), natrium (Na fra natrium) og kobber (Cu fra cuprum). Nyere grunnstoffer følger ofte det engelske eller internasjonale navnet når de får offisielle navn. Periodisk system viser hvert grunnstoffs symbol sammen med atomnummer og atommasse, noe som gjør symbolene sentrale i kjemisk kommunikasjon og undervisning.

Ved skrivemåte av isotoper plasseres ofte massetall som hevet eller foran symbolet, og atomnummer kan også angis. I kjemiske formler og reaksjonslikninger kombineres symboler for å beskrive forbindelser og stoffmengder. Historisk har midlertidige systematiske navn og symboler vært brukt for nylig oppdagede elementer (for eksempel ununtrium, Uut), men disse erstattes når offisielle navn godkjennes.

Kjennskap til grunnstoffsymboler er grunnleggende for kjemisk literacy, laboratoriearbeid, vitenskapelig litteratur og teknisk kommunikasjon, fordi de gir et kortfattet og entydig språk for å beskrive materiens byggesteiner.