grunnforutsetninger

Grunnforutsetninger er de grunnleggende antakelsene som ligger til grunn for en teori, en modell eller en beslutningsprosess. De uttrykker hvilke forhold som antas å være sanne i analysen og som ikke nødvendigvis er bevist innenfor studiens rammer. Grunnforutsetninger kan være descriptive (hvordan verden antas å være), normative eller metodologiske (hvordan data samles, hvilke metoder som er gyldige).

Disse forutsetningene kan være eksplisitte eller implicit. Å gjøre dem eksplisitte bidrar til å vurdere hvor robust konklusjonene er, og hvor overførbare resultatene kan være til andre innstillinger. Identifikasjon av grunnforutsetninger innebærer å kartlegge hva som må være sant for at modellens logikk og tolkning skal holde, samt å vurdere kildene til forutsetningene og hvilke konsekvenser som følger hvis de viser seg å være feil.

Grunnforutsetninger skiller seg fra hypoteser. Hypoteser er testbare påstander som kan bekreftes eller avkreftes gjennom observasjon eller eksperiment, mens grunnforutsetninger ofte ligger som premisser i argumentasjonen eller som vilkår for at en modell gir mening. Det anbefales å rapportere sentrale grunnforutsetninger og diskutere konsekvensene av deres potensielle avvik.

Eksempler inkluderer: i økonomiske modeller ceteris paribus-antakelsen og rasjonalitet; i klimaforskning antakelser om datakvalitet og måleinstrumenters pålitelighet; i statistisk analyse antakelser om uavhengighet eller normalfordeling. Forståelse av grunnforutsetninger bidrar til mer transparente og målbare vurderinger.