gassstrømmen

Gassstrømmen refererer til bevegelsen av gass gjennom en kanal, rør eller i åpent rom som følge av trykkforskjeller og andre drivkrefter som temperatur- og tetthetsgradienter. Den beskrives vanligvis med størrelser som massestrøm (m-dot), volummetrisk strøm (Q), trykk (p), temperatur (T), tetthet (ρ) og hastighet (v), ofte i kombinasjon med tverrsnittets areal (A). Ved måling og beregning brukes ofte standardtilstander, for eksempel standard kubikkmeter per time (Nm^3/h).

Gassstrømmen er ofte påvirket av kompressibilitet; tettheten varierer med trykk og temperatur, og energibetraktningene krever ofte løsning av Navier–Stokes-ligningene sammen med kontinuitetsligningen og tilstandsligningen p = ρ R T for en ideell gass. For mange ingeniørapplikasjoner brukes forenklede modeller som antas isothermal eller adiabatic strømning i ett- eller få dimensjonale rør.

Strømning i rør og kanaler kan være laminar eller turbulent, avhengig av Reynolds-tallet. I høyhastighets eller små dimensjoner må man ta hensyn til kompressibilitet, spesielt når Mach-tallet nærmer seg eller overskrider 1 i enkelte installasjoner. Geometri og friksjon bestemmer også trykkfallet langs strømningsløpet; i praksis kombineres teoretiske rammeverk med empiriske korrigeringer.

Måling av gassstrøm inkluderer orificeplate, Venturi-, ultralyd- og turbinemålere. Resultatene rapporteres ofte som massestrøm (kg/s) eller volumetrisk strøm (m^3/s), korrigert til standardforhold.

Anvendelser omfatter ventilasjon og HVAC, prosessindustri, transport og forbrenningssystemer. Sikkerhet er en sentral vurdering ved lekkasjer og eksplosjonsrisiko for brennbare gasser, og overvåking, kontroll og vedlikehold er viktig.