gammastråler

Gammastråler er en form for elektromagnetisk stråling med svært høy energi. De har den korteste bølgelengden og høyeste frekvensen i det elektromagnetiske spekteret, og dermed den høyeste energien per foton. Gammastråling produseres vanligvis som et resultat av radioaktivt henfall, der ustabile atomkjerner slipper ut energi i form av gammastråler for å oppnå en mer stabil tilstand. De kan også genereres gjennom andre prosesser som høyenergetiske astrofysiske fenomener, for eksempel supernovaer og aktive galaktiske kjerner. Gammastråler har stor gjennomtrengningsevne og kan passere gjennom betydelige mengder materie. De kan ionisere atomer og molekyler de samhandler med, noe som kan forårsake skade på biologisk vev. På grunn av sin gjennomtrengningsevne brukes gammastråler i medisinsk behandling, som stråleterapi for kreft, og i industriell bildediagnostikk. Beskyttelse mot gammastråling er viktig, og dette oppnås vanligvis ved bruk av tykke materialer som bly eller betong. Gammastråling oppdages ved hjelp av spesielle detektorer som reagerer på energien til fotonene. Hver kilde av radioaktivitet har et karakteristisk spektrum av gammastråler, noe som gjør det mulig å identifisere spesifikke isotoper.