funksjonspoeng

Funksjonspoeng (FP) er en metode for å måle størrelsen på programvare basert på funksjonelle krav. Den ble utviklet for å gi et teknologi-uavhengig mål på programvareomfang og brukes ofte i kostnads- og innsatsestimater, kontraktsforhandlinger og benchmarking. FP-analyse er vanligvis forbundet med IFPUG-metoden (International Function Point Users Group), men andre varianter finnes (COSMIC, NESMA).

Grunnlaget for målingen er funksjonelle komponenter som systemet leverer til brukeren: External Inputs (EI), External Outputs (EO), External Inquiries (EQ), Internal Logical Files (ILF) og External Interface Files (EIF). Hver komponent tildeles en kompleksitet (lav, middels, høy) etter forhåndsdefinerte vekter. Den totale ujusterte funksjonspoeng (UFP) er summen av de vektede komponentene.

For å få en justert funksjonspoeng (AFP) vurderes også generelle systemegenskaper (GSC), som dekker miljøfaktorer og driftsforhold. IFPUGs 14 GSC-er inkluderer blant annet datakommunikasjon, distribuert behandling, ytelse, høy konfigurasjon, transaksjonshastighet, sanntidsregistrering, sluttbrukereffektivitet, sanntidsoppdateringer, kompleks behandling, gjenbruk, installasjonsvennlighet, operasjonell enkelhet og mulighet til endringer og portabilitet. AFP beregnes ved å multiplisere UFP med en faktor som avhenger av totalen av GSC-poeng, vanligvis mellom 0,65 og en høyere verdi.

Bruksområder inkluderer størrelse- og innsatsestimering, budsjettering, kontrakter og produktivitetsbenchmarking. FP er språk- og teknologiuavhengig, men metodikken krever opplært analytiker og kan være subjektiv. Det finnes variasjoner mellom ulike rammeverk og tilnærminger, noe som kan gi ulikt FP-resultat.