fuglemigrasjoner

Fuglemigrasjoner refererer til sesongmessige, ofte lange bevegelser av fuglearter mellom ulike geografiske områder. Hovedårsaken er tilgang til mat og egnede hekke- eller vinterforhold. De fleste arter migrerer mellom et sommerlig hekkested og et vinterområde, og noen foretar flere reiser i løpet av året. Migrasjonen kan omfatte tusenvis av kilometer og forekommer både over hav og gjennom fjellandskap.

Ruter og mønstre: Mange arter følger tradisjonelle migrasjonsruter som går mellom nordlige hekkeområder og sørlige overvintringsområder. Rutelinjene er ofte langs kystlinjer, fjellkjeder eller store sletter, og varierer mellom arter. Migrasjon deles ofte inn i latitudinell (nord-sør), altitudinell (opp-ned i fjell) og delvis migrasjon (bare deler av bestanden migrerer).

Årsaker og mekanismer: Stimuli som stimulerer migrasjon inkluderer fotoperioden (lysvarsel), temperatur, nedbør og mattilgang. Fuglene legger på seg fett som drivstoff og bruker energi i lange flyvninger. Navigasjon antas å involvere flere referanserystemer, blant annet solen og stjernenes posisjon, jordens magnetfelt, landskap og lukt.

Bevaring og forskning: Klimaendringer, habitatødeleggelse og menneskelig aktivitet påvirker trekkmønstre. Vindkraftverk, byutvikling og jordbruk kan skape barrierer og dødelige kollisjoner. Forskning på fuglemigrasjoner drives gjennom feltovervåkning, fugleringsprogrammer, GPS- og geolokasjonsdata, samt radarbeid for å kartlegge trekkruter og trekketider. Viten om migrasjon bidrar til bevaring av arter og økosystemer.