frostdatoer

Frostdatoer er datoer i året som markerer når frost forventes å oppstå i et område. De brukes ofte av hageeiere, bønder og landskapsplanleggere for å planlegge planting, avling og frøspiring. Vanligvis snakker man om to hovedtyper frostdatoer: siste vårfrost, den siste dagen i vårhalvåret da nattens temperaturer kan falle til frysepunktet, og første høstfrost, den første dagen i høsthalvåret da nattens temperaturer igjen når frysepunktet. Mange kalendere gir også frosttall basert på lavere temperaturer, som -2 °C, for å reflektere større risiko for skade.

Beregningsgrunnlag og varianter: Frostdatoer beregnes ut fra historiske data om daglige minimumstemperaturer innsamlet over mange år ved værstasjoner. Normalt brukes en 30-års normalsperiode. Grensene for hva som regnes som frost kan være 0 °C eller -2 °C, avhengig av hvilken skade som anses som relevant for planter i området. Noen kilder angi også sannsynlighetsbaserte datoer, for eksempel datoen hvor sannsynligheten for frost når 50 prosent i løpet av en viss periode.

Bruksområder og betydning: Frostdatoer brukes til å avgjøre når det er trygt å plante frostfølsomme planter, som frøplanter og sensitive avlinger, og for å planlegge høsting og lagring. De bidrar også til å redusere risikoen for frostskader i hager, drivhus og landbrukslandskap. Klimaendringer kan flytte frostdatoene over tid og øke variabiliteten mellom år og mellom lokasjoner som mikroklima og høydeforskjeller påvirker.

Hvor man finner informasjon: Lokale meteorologiske tjenester publiserer ofte frostkalendere og normalsesonger for ulike regioner. Universiteter, landbrukssentre og hageskrifter tilbyr også frostdato-tjenester og verktøy basert på historiske data og regionale klimascenarier. Det anbefales å bruke en kombinasjon av historiske frostdatoer og korte værmeldinger før man setter planer for planting og høsting.