friksjonsdominerte

Friksjonsdominerte beskriver prosesser der friksjonskrefter mellom kontaktflater utgjør den vesentligste faktoren som styrer bevegelse eller deformasjon, mens inertiale og elastiske krefter er relativt små. I slike systemer er dynamikken ofte quasi-stasjonær eller overdempet, slik at bevegelse skjer under kontroll av friksjonens motstand og av de inskutende grense- og statiske kriteriene for glid.

Kjennetegn ved friksjonsdominerte tilstander inkluderer tydelig avhengighet av kontaktflatenes tilstand, overflatens utforming og rødhet av friksjonskoeffisienten. Bevegelse kan være stiks-slipp: en tilstand av stillstand inntil friksjonsuttaket overskrides, etterfulgt av plutselig glid. Varierende temperatur, smøring og overflatebehandling kan endre friksjonen, og dermed systemets respons vesentlig. Modellering skjer ofte med frisfriksjonslover som Coulombs friksjon eller mer detaljerte rate-and-state-friksjonslover, som tar hensyn til historikk og hastighetsavhengighet i glidet.

Områder hvor friksjonsdominerte regime er relevante, inkluderer tribologi, geofysiske prosesser som forkastningsglid og jordskred, samt beholdings- og mekaniske systemer hvor kontaktflater gir avgjørende motstand. I ingeniørfag og materialvitenskap har forståelsen av friksjonens rolle stor betydning for hvor mye energi som tapes ved sliding, samt for livsløe, lekkasjer og vedlikeholdsbehov.

I sammendrag brukes begrepet for å betegne tilstander der friksjon er den dominerende drivkraften for bevegelse, og hvor andre krefter spiller underordnet rolle i den observerte dynamikken.