fotovoltaiske

Fotovoltaiske refererer til teknologier og prosesser som omdanner lys, spesielt sollys, direkte til elektrisitet gjennom fotovoltaiske celler. Den mest utbredte typen celler er basert på silisium. Når lys treffer en fotovoltaisk celle, skapes elektriske ladninger som gir en likestrøm; ved hjelp av en inverter kan denne strømmen omformes til vekselstrøm som kan forsyne bygg eller mates inn i strømnettet. Fotovoltaiske systemer har vokst betydelig siden midten av 1900-tallet og utgjør i dag en viktig del av verdens fornybare energiportefølje.

Teknologi og materialer varierer, men silisiumbaserte celler dominerer markedet. Det finnes monokrystallinske og polykristallinske celler med ulike kostnader og effektivitet, typisk rundt 15–22 prosent for kommersielle moduler, mens laboratoriemodus kan komme høyere. Det finnes også ikke-silisiumbaserte alternativer som tynnsjiktsmaterialer (for eksempel CdTe, CIGS) og nyere perovskitt-teknologier i utvikling. Et PV-anlegg består av solcellemoduler, monteringssystemer, kabling og invertere; større systemer kan inkludere energilagring og avanserte styringssystemer for å balansere nettilkobling og fornybar andel.

Anvendelser varierer fra takmonterte systemer i boliger til store solparker og ikke-grid løsninger i avsidesliggende områder. Prisene på PV-teknologi har falt betydelig, noe som har redusert kostnader per produsert kilowattime og gjort investeringer konkurransedyktige i mange regioner. Miljøaspekter inkluderer lavere livsløpt utslipp sammenlignet med fossile kilder, men produksjon og avhending av komponenter krever miljø- og ressurshensyn. Fotovoltaiske løsninger krever ofte en form for energilagring eller nettilkobling for å håndtere intermittens.