fotorealistisk

Fotorealisme, eller fotorealistisk maleri, er en kunstretning som etterligner fotografisk gjengivelse på lerret eller panel med en høy grad av detalj og presisjon. Maleriet søker å skape glans, refleksjoner og teksturer som minner om høyoppløselige fotografier, ofte ved hjelp av fotografiske referanser.

Opprinnelse og historie: Fotorealisme oppstod i USA i slutten av 1960‑årene og begynnelsen av 1970‑årene som en reaksjon på abstrakt ekspresjonisme og konseptkunst. Ledende kunstnere som Richard Estes, Chuck Close, Audrey Flack, Ralph Goings og Don Eddy utviklet teknikker som muliggjorde realistisk gjengivelse av bylandskap, reklame, kjøretøy og portretter. Bevegelsen spredte seg senere til Europa og andre områder.

Teknikk og arbeidsmetode: Kunstnerne benytter ofte fotografiske referanser og kan projisere eller bruke et rutenett for å overføre motivet til lerretet. Maleteknikker inkluderer presis, ofte tynn penselbruk eller luftsprøyte, lagdelte fargeglaser og mekanisk nøyaktighet for å gjenskape lys, skygge og detaljer. Prosessen fokuserer på observasjon og reproduksjon av overflater som glass, metall og syntetiske materialer.

Motiver og estetikk: Vanlige motiver er byscener, butikkvitriner, reklameskilt, biler og portretter. Arbeidene kjennetegnes av klinisk presisjon, intenst lys og en distansert eller objektiv fremstilling.

Betydning og samtidig utvikling: Fotorealisme utfordret betrakterens oppfatning av kunst som begrep og betydningen av originalitet. Bevegelsen har inspirert senere realistiske retninger, inkludert hyperrealisme, samt innflytelse på digitale teknikker og moderne fotorelatert kunst.