fosfatniveauer

Fosfatnivåer refererer til konsentrasjonen av fosfat i serum eller plasma og brukes som en del av blodprøver i medisinsk diagnostikk. Fosfat er et viktig mineral som bidrar til energiomsetning (ATP), bygging og vedlikehold av beintissue, samt syre-base-balansen og ulike cellere later. Den primære reguleringen skjer i nyrene, hvor hormoner som paratyroideahormon (PTH), vitamin D (calcitriol) og fibroblastvekstfaktor 23 (FGF23) påvirker nyreutskillelse og tarmopptak.

Et standardreferanseområde for serumfosfat hos voksne ligger vanligvis rundt 0,8–1,5 mmol/L, men grensene kan variere mellom laboratorier og alder; barn har ofte litt høyere nivåer. Målingen av fosfat brukes sammen med andre elektrolytter og kalsium for å vurdere metabolske tilstander.

Tilstander knyttet til fosfatnivåer deles ofte i hypofosfatemi og hyperfosfatemi. Hypofosfatemi kan skyldes utilstrekkelig inntak eller absorpsjon, malabsorpsjon, alkoholbruk, refeeding-syndrom etter alvorlig underernæring, eller nyre-og-marlagno forhold. Hyperfosfatemi ses ofte ved nedsatt nyrefunksjon (kronisk nyresykdom) som gir redusert utskillelse, men kan også oppstå ved hypoparathyreoidisme, tumorlysesyndrom eller massiv fosfatbelastning.

Diagnose og behandling fokuserer på å identifisere underliggende årsak. Behandling kan inkludere justering av kosthold, fosfatbindere ved hyperfosfatemi i visse tilstander, og i alvorlige tilfeller intravenøs fosfat til erstatning eller spesifikk behandling for den underliggende sykdommen. Urinfosfatmåling kan hjelpe med å avgjøre nyrefunksjonens rolle.