forurensningskonsentrasjoner

Forurensningskonsentrasjoner refererer til mengden forurensning som er til stede i et medium, slik som luft, vann, jord eller biota, uttrykt per enhet volum eller masse. Verdiene brukes til å vurdere eksponering, risiko og om forurensningen overskrider relevante miljøstandarder.

Avhengig av medium brukes ulike enheter: i luft er det ofte μg/m³ eller ppb; i vann er det mg/L eller μg/L; i jord ofte mg/kg. Konsentrasjonene varierer over tid og rom, og overvåkning utføres vanligvis som tidsserier og i dekning av relevante områder.

Prøvetaking og analyse følger streng QA/QC. Analytiske metoder inkluderer GC-MS og LC-MS for organiske forbindelser, ICP-MS og andre atomemålingsmetoder for metaller, samt spektrale og kromatografiske tilnærminger for næringsstoffer og andre forurensninger. Data vurderes opp mot kvalitetsstandarder og grenseverdier.

Konsentrasjonene er grunnlag for risikovurdering og miljøforvaltning. Miljøkvalitetsstandarder, grenseverdier og referanseverdier avhenger av medium, forurensningstype og eksponeringsvei, og brukes i overvåkning, forvaltningsplaner og offentlig varsling.

Eksempler på forurensninger inkluderer tungmetaller som bly og kadmium, organiske miljøgifter som PCB og DDT, industrioljer og polycykliske aromatiske hydrokarboner, samt næringsstoffer som nitrat som kan gi eutrofiering. Det er viktig å skille mellom miljøkonsentrasjoner i luft, vann og jord og de som finnes i biota, da bioakkumulering og eksponering avhenger av organismen og eksponeringstid.