fortellerstilen

Fortellerstilen er betegnelsen på måten en fortelling blir formidlet på, altså fortellerens rolle, stemme og teknikk. Den omfatter hvordan hendelser presenteres, hvilket synsvinkel og hvilket perspektiv som brukes, hvordan tid og handling organiseres, samt språk og rytme. Gjennom fortellerstilen påvirkes leserens opplevelse av tilhørighet, tempo, troverdighet og tolkning av plott og karakterer.

Viktige elementer i fortellerstilen inkluderer synsvinkel og fokalisering (hvem ser og vet hva i teksten), fortellerperspektiv (allvitende forteller, jeg-forteller, personlig tredjeperson eller en observerende tredjeperson), og tidsbruk (kronologi, tilbakeblikk, strømmende bevissthet). I tillegg står pålitelighet og stemning sentralt, sammen med språkets valg, register og tone. Fortellerstilen omfatter også bruk av direkte tale, indirekte tale og indre monologer.

Typer av fortellerstemme som ofte diskuteres i litteraturteori, inkluderer allvitende forteller som kan avsløre alle karakterers tanker, et jeg-forteller som opplever og formidler hendelsene gjennom sin egen erfaring, og tredjeperson som følger en eller flere karakterer. En objektiv eller observasjonell tredjeperson gir en ytre fremstilling uten å trekke sterke slutninger inn i karakterenes indre liv.

Fortellerstilen fungerer som et analytisk verktøy i litteraturstudier og kritikk, der man undersøker hvordan fortellingen påvirker leserens forståelse, empati og opplevelse av tempo. Den brukes også til å sammenligne forfatteres teknikker og til å beskrive stilistiske trekk i både klassisk og moderne litteratur.