fortellerperspektiv

Fortellerperspektiv betegner den synsvinkelen og fortellerstemmen som brukes i en fortelling, og bestemmer hva leseren får vite og fra hvilket perspektiv hendelsene presenteres. Det er en av narrative teknikker som påvirker leserens opplevelse av handlingen, karakterene og temaet.

De vanligste fortellerposisjonene er førstepersonsforteller, tredjepersonsforteller og, mindre vanlig, andrepersonsforteller. En førstepersonsforteller (jeg-form) gir innsikt som er begrenset til fortellerens egne opplevelser og tanker, ofte med sterk subjektivitet. En tredjepersonsforteller bruker han/hun/de som pronomen og kan deles inn i to hovedvarianter: allvitende og begrenset. En allvitende forteller kjenner til flere eller alle karakterers tanker og motivasjoner og kan presentere hendelser uavhengig av en enkelt karakters synsvinkel. En begrenset tredjeperson har derimot innblikk i én karakters indre liv og opplever hendelsene gjennom denne karaktørenes bevissthet.

Synsvinkel kan også være ytre eller indre. En ytre (ekstern) synsvinkel begrenser seg ofte til det som kan observeres utenfra, mens en indre synsvinkel gir tilgang til en karakters tanker og følelser. Parallelt kan fortellerperspektivet skifte mellom kapitler eller scener og dermed fomidle skiftende synsvinkler, noe som ofte brukes for å skape multiple perspektiver eller øke spenning.

Et avgjørende aspekt ved fortellerperspektiv er pålitelighet. En upålitelige forteller kan vri leserens forståelse, mens en troverdig forteller påvirker leserens tillit og tolkning av fortellingen. Fortellerperspektivet bidrar dermed til hvordan tid, rytme og tema tolkes i teksten.