fortellerstemmen

Fortellerstemmen, eller narrativ stemme, betegner den stemmen eller det perspektivet gjennom hvilket en historie formidles. Den bestemmer hva som blir fortalt, hvilken informasjon som avsløres, og hvordan hendelsene oppfattes av leseren eller lytteren. Fortellerstemmen kan være tydelig eller mer usynlig, og den kan påvirke tonen, tempoet og betydningen av fortellingen.

Typer av fortellerstemme skiller ofte mellom førstepersons- og tredjepersonsforteller. En førstepersonsforteller bruker jeg-form og gir ofte nær tilgang til hovedpersonens tanker og følelser. En tredjepersonsforteller forteller utenfra, og kan være allvitende og vite alt om hendelsene og karakterenes indre liv, eller begrenset til en eller noen få karakterers synsvinkel. Innenfor disse hovedtypene finnes også observatørfortelleren, som beskriver hendelsene uten å dele karakterenes indre tanker. Fortellerstemmen står i relasjon til begrepet synsvinkel eller fokalisering, som beskriver fra hvis perspektiv handlingen ser ut til å fortsette.

Fortellerstemmen har flere funksjoner. Den gir stil og stemning, kan forme leserens opplevelse av karakterene og situasjonene, og påvirker fortellingens troverdighet og distanse til hendelsene. Den kan være pålitelig eller upålitelig, noe som inviterer til fortolkning og variasjon i leserens forståelse av historien. I moderne medier, som lydbok, radio og film, spiller fortellerstemmen også en sentral rolle som stemme og tonalitet i formidlingen.

Fortellerstemmen er et sentralt verktøy for fortellingens struktur og uttrykk, og den kan variere betydelig innenfor ulike sjangre og medier.