tredjeperson

Tredjeperson, innen lingvistikk og litteratur, refererer til grammatikkens tredje person og til en fortellerstil som omtaler andre enn taleren eller lytteren. Begrepet dekker både den grammatiske kategorien som bruker tredje person pronomen og den narrative tilnærmingen i fortellinger og tekster. På norsk brukes tredjeperson når man beskriver personer eller ting uten å være den som snakker eller tilhøreren.

I grammatikk beskriver tredjepersonen hvordan pronomen og ofte verbformer viser hvem som handler eller blir omtalt. Vanlige tredje person-pronomen inkluderer han, hun, det, den og de, samt objektsformer som ham, henne og dem. Mange språk har videre grammatikkregler som bestemmer kjønn, tall og kasus i tredje person, men detaljene varierer mellom språk.

I litteratur og media refererer tredjeperson til en fortellerstemme som ikke er inne i historien som en karakter, men som observerer hendelsene og menneskene. Undergrupper inkluderer omniscient (allvitende) tredje person, der fortelleren kjenner alle karakterers tanker og følelser, og begrenset eller nær tredje person, som følger én karakter mer tett. En vanlig teknikk innen tredje person er fribe daglig tale som gir karakterens indre tanker gjennom en tredjepersons synspunkt uten å bruke første person.

Tredjeperson skiller seg fra første person (jeg/vi) og andre persons (du) ved at referansen skjer til andre entiteter enn taleren eller leseren. Opprinnelsen til termen er latinsk tertia persona, og den er bredt brukt i grammatikk, litteratur og journalistikk på mange språk.