fortelleren

Fortelleren, eller narratoren, er den stemmen som formidler en historie til leseren eller lytteren. I litteraturteorien beskrives fortelleren som en person eller en stemme som velger hva som blir fortalt, og hvordan det blir presentert. Fortelleren kan være en del av historien selv eller en utenforstående stemme som står utenfor hendelsene. Valgene til fortelleren påvirker hva leseren opplever og hva som blir avslørt, når og i hvilken grad.

Førstepersonsfortheller bruker jeg-form og beskriver hendelsene gjennom sine egne erfaringer. Dette gir nærhet og subjektivitet, men også begrenset kunnskap og potensielt upålitelighet. Tredjepersonsforthelleren står utenfor handlingen og kan være allvitende eller ha en begrenset synsvinkel. Allvitende fortellere kan beskrive tanker og følelser hos flere karakterer og bevege seg fritt i tid og sted.

Synsvinkelen, eller fortellerens perspektiv, deles ofte i indre og ytre: indre synsvinkel følger én karakters erfaringer og bevissthet, mens ytre synsvinkel observerer handlingen som en tilskuer. En upålitelig forteller antyder at leseren ikke kan stole fullt på det som blir fortalt, noe som kan skape spenning eller tvil.

Funksjoner: Fortelleren kontrollerer tidsrekkefølge, hva som blir avslørt og hvilken tone som preger historien. Gjennom fortellerstemmen formes leserens forståelse, ironi og kritisk vurdering av hendelsene. I film og radio kan fortelleren være en stemme-over eller en rammefortelling som omgir den sentrale handlingen.