formodninger

Formodning (plural: formodninger) omfatter en antakelse eller tro om at noe er eller vil være tilfellet, før det foreligger endelig bevis. Formodninger fungerer som utgangspunkt for tenkning, planlegging og tolkning av informasjon. De kan være eksplisitte eller implisitte, og gjelder ofte forhold som mennesker, hendelser eller resultater. Formodninger bør være åpne for revisjon når ny kunnskap eller motbevis dukker opp.

Opprinnelse og bruk. Ordet stammer fra formode, å anta eller tro. I språk og praksis brukes formodninger bredt, og de skiller seg fra hypotese ved at formodninger ofte er bredere og mindre formelt testbare; de kan være iboende i praksis eller kultur. Sammenlignet med antakelser er formodninger ofte forankret i forventninger om sannsynlighet eller konsekvenser, og er vanlige i rettsvitenskap, vitenskapelig praksis og dagligtale.

Rettssystemet trekker særlig frem formodningen om uskyld, en grunnleggende prinsipp om at en tiltalt anses uskyldig inntil bevis er presentert. Formodninger i rettslige vurderinger må underbygges av bevis og kan utfordres ved ny informasjon. I forskning og vitenskap brukes formodninger som midlertidige meninger som guider studier og tolkning av data; de settes opp som grunnlag for hypotesetesting og kan revideres etter resultater.

Eksempel: En bedrift kan ha en formodning om at et nytt produkt øker kundetilfredshet basert på tidlige tester; man tester videre og justerer hvis data viser noe annet. En formodning må tydeliggjøres og dokumenteres for å lette kritikk og revisjon.