fordelingskanaler

Fordelingskanaler er veiene varer og tjenester følger fra produsent til sluttbruker. De består av ulike mellomledd og logistikkfunksjoner som gjør det mulig å gjøre produkter tilgjengelige, kommunisere med kundene og gjennomføre betalinger. Valg av fordelingskanal påvirker rekkevidde, leveringstid, kundeservice og kostnader.

Hovedtyper av flyt i en fordelingskanal inkluderer den fysiske vareflyten (lagring og transport), eierskapsflyt (omsetning av eierskap), betalingsflyt (faktura og betaling) og informasjonsflyt (bestillinger, etterspørsel og kundeservice). Kanalens medlemmer kan være produsent, grossist (engros), detaljist, agent eller logistikk-leverandør.

Distribusjon kan være direkte eller indirekte. Direkte distribusjon innebærer at produsenten selger direkte til kundene, mens indirekte distribusjon bruker mellomledd som grossister eller detaljister. Mange virksomheter bruker flere kanaler samtidig (multikanal) eller en helhetlig tilnærming (omnichannel). Et vanlig valg er intens distribusjon (mange utsalgssteder), selektiv distribusjon (et utvalg av utsalgssteder) eller eksklusiv distribusjon (begrenset antall partnere).

Designdimensjoner og styring: Kanalvalg avhenger av produktkarakteristika (holdbarhet, kjøpshyppighet, pris), markedssituasjon og selskapets mål (kontroll, marginer, service). Risiko for konflikt mellom kanaler, for eksempel om enkelteledd konkurrerer mot andre, håndteres ofte med kontrakter, incentiver og klare ansvarsfordelinger. Digitalisering har gjort e-handel og markedsplasser viktige komplementer eller alternativer til fysiske kanaler, og gjør ofte direkte til kundene gjennom egne nettbutikker og digitale plattformer.

Evaluering og måling: vanlige måleparametere inkluderer rekkevidde og dekning, servicenivå, kostnad per bestilling (cost-to-serve), salg gjennom kanalen og lønnsomhet per kanal. En vellykket fordelingskanalstrategi balanserer kundetilgjengelighet, kostnader og kontroll.