fonotaktikk

fonotaktikk er studiet av hvilke sekvenser av lyder som er tillatte i et gitt språk. den undersøker regler som bestemmer hvilke konsonanter og vokaler som kan følge hverandre, og hvordan lyder kan kombineres i en stavelse. i praksis beskriver fonotaktikk hvilke mønstre som gjelder for stavelsens onset (lyden før kjernevokalen), nucleus (kjernen, vanligvis vokal) og coda (lyden etter vokalen). språk varierer i hvor komplekse konsonantklusterne er; noen har enkle stavelsesstrukturer som CV eller CVC, mens andre tillater omfattende onsets og codas.

konsonantklusterne og deres plassering i stavelsen er sentrale temaer. mange språk tillater kluster i onset som bl-, kl- eller str-, mens codastrukturer kan være begrensede eller fraværende i andre språk. noen språk har også regler som unngår uvanlige sekvenser, for eksempel å unngå visse lyder rett etter hverandre eller foran en viss vokal. fonotaktiske regler kan beskrives som eksplisitte lingvistiske regler eller som preferanser målt ved sannsynlighet i språkdata.

fonetiske og psykolingvistiske studier viser at fonotaktikk påvirker språkferdigheter og taleprosesser. den brukes også i språkvitenskapelig typologi, språkopplæring, talegjenkjenning og taleproduksjon i språkteknologi. til sammen utgjør fonotaktikk et viktig grunnlag for å forstå hvordan språkbygninger konfigurerer og begrenser lydmønstre i praktiske språkbruk.