stavelsesstrukturer

Stavelsesstrukturer refererer til den interne organiseringen av stavelser i et språk. En stavelse er en enhet av tale, vanligvis sammensatt av en vokal som er sentrum, ofte omgitt av konsonanter. Den mest grunnleggende stavelsesstrukturen består av bare en vokal (V). For eksempel, i norsk kan ord som "i" eller "å" representere enstavelsesord.

Mer komplekse stavelsesstrukturer inkluderer en eller flere konsonanter som kommer før vokalen (onset) og en eller flere konsonanter som følger vokalen (coda). Strukturen kan derfor beskrives som Konsonant-Vokal (KV), Vokal-Konsonant (VK), eller Konsonant-Vokal-Konsonant (KVK). Eksempler på KV er "på" og "se". VK finnes i ord som "av". KVK strukturen er svært vanlig, som i ord som "sol" og "hus".

Noen språk tillater også mer omfattende konsonantklynger i onset eller coda. For eksempel kan en onset bestå av flere konsonanter, som i det norske ordet "skjorte" hvor "skj" utgjør onset i den første stavelsen. På samme måte kan en coda inneholde flere konsonanter, som i det engelske ordet "strengths" (/strɛŋkθs/). Disse klyngene følger ofte spesifikke fonotaktiske regler for språket, som bestemmer hvilke konsonanter som kan kombineres.

Stavelsesstrukturen varierer betydelig mellom ulike språk og spiller en viktig rolle i språklig variasjon, fonologisk analyse og i studiet av språktilegnelse. Forståelse av stavelsesstrukturer er grunnleggende for å analysere lyder i tale og for å forstå hvordan ord deles opp i talestrømmen.