flyktning

En flyktning er en person som har flyktet fra sitt hjemland på grunn av en velbegrunnet frykt for forfølgelse eller alvorlige menneskerettighetsbrudd. Frykten må være knyttet til forhold som rase, religion, nasjonalitet, medlemskap i en bestemt sosial gruppe eller politisk oppfatning. Flyktningen er utenfor sitt opprinnelige land og kan ikke eller vil ikke søke beskyttelse i det landet han eller hun forlater. Denne definisjonen kommer fra internasjonal rett, særlig FNs flyktningkonvensjon av 1951 og dens protokoll fra 1967.

Det juridiske rammeverket skiller ofte mellom en person som søker beskyttelse (asylsøker) og en person som har fått anerkjent flyktningstatus eller annen beskyttelse. Asylsøknader behandles av nasjonale myndigheter, og beslutninger kan omfatte flyktningstatus eller subsidiær beskyttelse hvis frykten kvalifiserer for beskyttelse, eller avslag. En viktig prinsipp i dette arbeidet er ikke-refoulement, det vil si forbud mot å returnere flyktninger eller personer med beskyttelsesbehov til områder der livet eller friheten deres er i fare.

Erklært flyktning anses ofte som midlertidig eller varig behov for beskyttelse og støtte. Rettigheter og plikter varierer mellom land, men mange land gir beskyttelse motreturnering, tilgang til grunnleggende tjenester som helse og utdanning, og muligheter til å arbeide eller delta i integreringsprogrammer. Langsiktige løsninger inkluderer frivillig hjemsending, lokal integrasjon i vertsfylket eller omplassering til tredjeparter.

Årsaker til flukt inkluderer konflikt, politisk undertrykkelse og andre overgrep. Flyktninger kan bo i mottakslenser, mobilisere i vertsnasjoner eller delta i program for integrasjon og støtte. Globale utfordringer som kapasitet, migrasjonsbyråkrati og humanitær beskyttelse fortsetter å forme deres situasjon.