finansieringspolitik

Finansieringspolitik er et begrep som beskriver den offentlige politikken for å mobilisere og fordele midler, samt å påvirke finansieringsforhold i økonomien for å fremme vekst, sysselsetting og velferd. Den omfatter planlegging og gjennomføring av budsjettprosesser, statlig gjeldsforvaltning og utforming av insentiver og låneordninger som påvirker finansieringsvilkårene for både offentlig og privat sektor. Samlet dekker den også offentlige investeringer, skatte- og tilskuddsordninger, garantier, risikodeling og offentlige-private partnerskap.

Verktøyene inkluderer skatteinsentiver, direkte tilskudd, lån og garantier, og risikodeling gjennom statlige fond eller utviklingsbanker. Finansieringspolitikk er ofte rettet mot infrastruktur, utdanning, forskning og utvikling, små og mellomstore bedrifter, samt regionale og bosettingspolitiske mål. Ansvarlige institusjoner kan være finansdepartementet og statsgjeldsforvaltningsorganer, nasjonale utviklingsfond og offentlige selskaper, i tillegg til internasjonale finansinstitusjoner i samarbeid med private aktører.

Overordnede mål og utfordringer

Den søker å sikre makroøkonomisk stabilitet, bidra til produktiv vekst og lik tilgang til finansiering, og ivareta sosiale formål. Den må samtidig vurdere effekt, effektivitet og konkurransehindringer, unngå feilressursbruk og overdreven gjeld, og være tilpasset pengepolitikk og finansregulering. Transparens, effektvurdering og uavhengig overvåkning er sentralt.

Internasjonalt perspektiv

Måten finansieringspolicy utformes og finansieringsmidler brukes, er i økende grad koordinert på tvers av landegrenser, spesielt i EU og i utviklingsland gjennom multilaterale låneinstitusjoner og bistand.