fengselsstraffer

Fengselsstraffer er en form for straff der en person ved dom blir fradømt friheten og soner tid i en fengsel eller annen kriminalomsorgsinstitusjon. Straffen ilegges av en domstol som reaksjon på kriminalitet, og målet er å straffe, hindre ny kriminalitet og legge til rette for rehabilitering og senere samfunnsdeltakelse.

Det finnes vanligvis to hovedtyper av fengselsstraff: ubetinget fengselsstraff og betinget fengselsstraff. En ubetinget straff må sones i fengsel fra starten. En betinget straff innebærer prøvetid: hvis vilkårene overholdes, kan den dømte slippe å sone fullstendig. I tillegg kan deler av en straff må sone under andre ordninger, som prøveløslatelse eller overvåkning etter løslatelse.

Lengden på straffen følger av lovgivningen og domstolens vurdering og kan variere fra noen måneder til flere år. I enkelte land finnes også særordninger som forvaring for særlig farlige gjerningspersoner, med periodisk ny vurdering av behovet for videre innestengning eller frihet.

Fengselsstraffer forvaltes av kriminalomsorgen i hvert land. Fanger har rett til grunnleggende behov, medisinsk behandling, utdanning, arbeid og kontakt med familie. Det finnes også rehabiliteringsprogrammer og muligheter for behandling og psykologisk støtte. Hovedmålene med fengselsstraffer er avstraffelse, reduksjon av risiko for ny kriminalitet, avskrekking og rehabilitering.

Internasjonalt varierer praksis: mens fengselsstraffer dominerer i mange rettssystemer, brukes også alternative straffer som samfunnsstraff, dagbøter eller elektronisk overvåking. Reformarbeid fokuserer ofte på humane forhold og å redusere fengselsoverbefolkning.