fengselsstraffen

Fengselsstraffen er en av hovedstraffene i det norske rettssystemet. Den innebærer at en domfelt mister friheten og blir sonet i en fengselsinstitusjon i en angitt periode. Straffen ilegges som reaksjon på alvorlige lovbrudd og kan kombineres med andre tiltak ved behov.

Formålet med fengselsstraffen er treledd: å straffe og avskrekke kriminalitet, å beskytte samfunnet og å legge til rette for endring og rehabilitering hos den dømt. Gjennom soning og tilbud om utdanning, arbeid og behandling, kan målet være redusert tilbakefall.

Lengden på fengselsstraffen varierer og kan i Norge være fra korte perioder til inntil 21 år. For særlige tilfeller kan forvaring brukes, en streng form for dom som kan vare i ubegrenset tid dersom risikoen for ny kriminalitet anses høy. Prøveløslatelse skjer ofte etter at en vesentlig del av straffen er sonet, vanligvis etter to tredjedeler av perioden, under vilkår.

Soningsforholdene administreres av Kriminalomsorgen. Innsatte har rett til helsetjenester, utdanning og arbeidstilbud, samt kontakt med advokat, familie og venner innenfor rammer som ivaretar sikkerhet og privatliv. Begrensninger i bevegelse, kommunikasjon og besøk kan forekomme under visse regler og tilsyn.

Ved fullført soning kan man løslates under vilkår eller under tilsyn i samfunnet. Forvaring innebærer kontinuerlig risikooppfølging og rett til ny vurdering av behovet for videre tiltak.