feilsammensetninger

Feilsammensetninger er et lingvistisk fenomen der to eller flere ord kobles sammen i en ny sammensetning som ikke følger vanlig norsk ordbruk eller semantisk forventning. De kan forekomme i tale og skrift og oppstå i naturlig språk, i språkopplæring og i oversettelsessituasjoner. Fenomenet omfatter både helt uvanlige konkatenasjoner og sammensetninger som ikke gir mening i norsk, eller som virker fremmedgjørende for leseren eller lytteren.

Typer av feilsammensetninger

- Semantisk misforhold: betydningen av hele sammensetningen avviker fra det man forventer basert på komponentene.

- Morfologiske feil: avledede eller sammensatte ord som ikke er registrert i ordbøker eller som ikke følger norske mønstre.

- Pragmatiske kollokasjoner: uttrykk som er grammatisk rikt men språklig uvanlige eller upassende i kontekst.

- Calques: direkte oversettelser fra andre språk som ikke er idiomatiske eller naturlige på norsk.

- Syntaktiske feil: feil ordstilling eller feil del av tale som gjør sammensetningen ugrammatisk eller uklar.

Årsaker

Feilsammensetninger kan oppstå ved språkopplæring, oversettelser, eller som følge av overgeneralisering av regler fra morsmålet. Språkвоr påvirkning, eksponering for andre språk og manglende kjennskap til kollokasjoner og idiomatiske uttrykk bidrar også.

Konsekvenser og retting

Slike feil kan gjøre ytringer mindre forståelige eller få dem til å fremstå som upresise. Undervisning som fokuserer på kollokasjoner, leksikalske enheter og kontekst kan hjelpe elever å danne mer naturlige sammensetninger. Korpusbasert øvelse og målrettet tilbakemelding er vanlige metoder for å redusere feilsammensetninger.

Se også: kollokasjoner, idiomer, calque, kompetanseteorier.