feilregulering

Feilregulering er en systematisk prosess som har som mål å oppdage, analysere og korrigere feil eller avvik i et teknisk system for å opprettholde ønsket ytelse, sikkerhet og tilgjengelighet. Begrepet brukes bredt i ingeniørfag og teknisk dokumentasjon og betegner tiltak som hindrer at feil fører til svikt eller nedetid.

Prosessen omfatter ofte overvåking og feildiagnose, feilisolasjon og omkonfigurasjon eller aktivering av redundante ressurser for å opprettholde funksjon. På systemnivå kan feilregulering også innebære automatisk korrigering av kontrollsignaler, feilsikring av data og oppdatering av settpunkter. Målet er å gjøre systemet robust mot enkeltfeil og å begrense konsekvensene av feilene.

Anvendelsesområder inkluderer elektriske kraftsystemer, hvor automatiske omkoblinger og feilstrømbegrensning bidrar til stabilitet; luftfart og romfart, der fault-tolerant control og pålitelig diagnostikk er kritisk; bil- og kjøretøyteknologi med redundante systemer for sikkerhet; samt industriell automasjon og datanettverkssikkerhet. Feilregulering er også relevant i IT-driften og produksjon, der kontinuerlig overvåking og rask feiltilbakekobling reduserer nedetid.

Relaterte begreper inkluderer fault tolerance (feiltoleranse), fault detection and isolation (FDI) og robust regulering. Viktige utfordringer er balansen mellom raske alarmer og unødvendige varsler, latens i diagnostikk og kostnader knyttet til implementering av ekstra diagnostikk og redundans, samt å sikre at regulering ikke introduserer nye feil.