fasereaksjonen

Fasereaksjonen, eller interfacial reaksjon, er en kjemisk reaksjon som foregår ved grenseflaten mellom to immiscible væsker, vanligvis en organisk fase og en vannfase. Reaksjonen kan også skje ved grenseflaten mellom faste og flytende faser. Slike reaksjoner oppstår ofte i biphasiske systemer hvor reaktanter dominerer i hver sin fase, og hvor hastigheten i stor grad bestemmes av overføring av reaktanter mellom fasene og av hvor stor grenseflate som er tilgjengelig.

Mekanismen i fasereaksjoner påvirkes av masseoverføring og diffusjon. Siden reaktanter befinner seg i forskjellige faser, må ioner eller molekyler migrere gjennom grenseflaten eller undergrense for å møtes og reagere. Økt grenseflate, for eksempel ved emulgering eller omrøring, kan dermed øke reaksjonshastigheten.fase-overføringskatalyse (phase-transfer catalysis, PTC) brukes ofte for å gjøre fasereaksjoner mer effektive ved å flytte polariserte ioner fra en fase til en annen, noe som oppnås med spesielle kationiske eller anioniske katalysatorer.

Fordeler ved fasereaksjoner inkluderer enkel separasjon av produkter etter reaksjonen, ofte milde reaksjonsbetingelser og mulighet til å utnytte ulike løselingsstyrker i de to fasene. Begrensninger omfatter uforutsigbar masseoverføring, avhengighet av interfacial overflate og behovet for passende fase-systemer eller emulsjonssubstanser, samt potensielt lavere selektivitet hvis grenseflaten ikke kontrolleres godt.

Anvendelser omfatter syntese av estere, ethers og alkylhalogenider i biphasiske systemer, brukt i organisk og farmasøytisk industri, samt visse polymerisasjons- og hydrolyseprosesser der grenseflater utgjør kontrollpunkter for reaksjonen. Fasereaksjoner har hatt betydelig utvikling siden midten av 1900-tallet, spesielt gjennom faseoverføringskatalyse, som har gjort slike systemer mer praktiske og effektive.