fagocyttfunksjonen

Fagocyttfunksjonen refererer til fagocytters evne til å gjenkjenne, binde, internalisere og ødelegge fremmede partikler som mikroorganismer, døde eller skadede celler og vev. Dette er en viktig del av medfødt immunitet. Fagocytter deles ofte inn i profesjonelle og ikke-profesjonelle typer. Profesjonelle fagocytter inkluderer nøytrofiler, makrofager, monocytter og dendritiske celler; ikke-profesjonelle fagocytter finnes blant andre epitelceller og enkelte nevrogliale celler.

Prosessen består av flere trinn: gjenkjenning og festing til mål via reseptorer som Fc-reseptorer, komplementreseptorer og PRRs; innkapsling i en fagosome; fusjon med lysosomer og dannelse av fagolysosom; nedbrytning av innholdet og frigjøring av kjemiske stoffer ved det oksidative burst, det vil si reaktive oksygen- og nitrogenarter. I makrofager og dendritiske celler foregår også antigenprosessering og presentasjon på MHC klasse II for CD4+ T-celler, med krysspresentasjon til MHC I hos enkelte celler.

Fagocytters oppgave er å fjerne patogener og dødt vev, og å bidra til vevsreparasjon og regulering av immunresponsen. Forstyrrelser i fagocytose kan øke infeksjonsrisiko; defekter i NADPH-oksidase gir ofte kronisk granulomatøs sykdom. Noen patogener har til og med utviklet strategier for å overleve i fagosomer eller hindre fagolysosomfusjon.

Fagocyttfunksjonen er en nøkkelmekanisme som binder sammen den medfødte og adaptive immuniteten og er viktig for vevshomeostase og inflammasjonskontroll.

---