etterspørselssiden

Etterspørselssiden refererer til den delen av markedet som representerer kjøperes etterspørsel etter varer og tjenester. Den beskriver hvor mye som vil kjøpes ved ulike prisnivåer, og den er ofte illustrert med en nedadgående etterspørselskurve: når prisene faller, øker den mengden som etterspørres, og når prisene stiger, reduseres mengden. I makroøkonomiske modeller inngår etterspørselen i begrepet samlet etterspørsel (aggregate demand), som viser den totale kjøpekraften i økonomien ved forskjellige kombinasjoner av prisnivå og realinntekt.

De viktigste determinantene for etterspørselen inkluderer husholdningenes inntekt og formue, priser på substitutter og komplementære varer, forventninger til framtidige priser og inntekt, antall kjøpere i markedet, samt finansielle forhold som tilgjengelig kreditt og renter. Skatter, subsidier og offentlige overføringer påvirker også etterspørselen ved å endre disponibel inntekt og betalingsevne.

Etterspørselen har prisfølsomhet kjent som priselastisitet: i de fleste tilfeller vil små prisendringer føre til betydelige endringer i kjøpt mengde. I tillegg brukes inntektselastisitet og krysspriselastisitet for å måle responsen til endringer i inntekt eller pris på andre varer.

En prisendring fører til bevegelse langs etterspørselskurven; endringer i de nevnte determinantene skifter hele kurven opp eller ned, noe som innebærer en ny mengde som etterspørres ved samme pris.

I makroøkonomi er etterspørselssiden sentral for kortsiktig stabilisering. Etterspørselspolitikk, som fiskal stimulans (økt offentlige utgifter eller skattelettelser) og pengepolitikk (lavere renter), kan øke samlet etterspørsel og dermed påvirke produksjon og arbeidsledighet. Samtidig må man vurdere budsjettbalanse, gjeld og inflasjonsrisiko.