etterretningsorganisasjoner

Etterretningsorganisasjoner er statlige institusjoner som samler inn, analyserer og distribuerer informasjon som er relevant for nasjonal sikkerhet, utenriks- og forsvarspolitikk. De jobber ofte under regler for rettigheter og kontroll, og deres arbeid kan omfatte hemmelige operasjoner. Hovedtyper inkluderer organisasjoner som driver utenlandsk etterretning, som innhenter informasjon om andre lands politiske, militære og økonomiske forhold; samt organer som har ansvar for innenlandssikkerhet, forebygging av terrorisme, spionasje og alvorlig kriminalitet. Metodene omfatter signals- og cyberetterretning, menneskelig etterretning (HUMINT), samt analyse av åpne kilder (OSINT).

I praksis er etater ofte spesialisert etter området de dekker og etter hvilke trusler de konsentrerer seg om. Flere land har også militære etterretningstjenester som støtter forsvarsmakten, i tillegg til sivile eller politistyrker som håndterer intern sikkerhet og kriminalitetsbekjempelse. Etterretningstjenester opererer ofte i et rammeverk av lover, regler og parlamentarisk kontroll, og er gjenstand for tilsyn fra rettslige og demokratiske kontrollinstanser. Fortrolig innsamlet informasjon deles normalt med beslutningstakere i regjering og med internasjonale partnere under strenge sikkerhetsprosedyrer, og det er kontinuerlig debatt om balansen mellom nasjonal sikkerhet og personvernhensyn.

Se også: nasjonale etterretningsorganisasjoner.