etterfølger

Etterfølger er et norsk begrep som betegner en person som følger en annen i en rolle, verv eller stilling og dermed blir den neste som overtar ansvaret og full myndighet etter at den tidligere innehaveren går av, trekker seg, dør eller blir avløst. Begrepet brukes i offentlige, private og ideelle organisasjoner, og dekker både arvelig og ikke-arvelig overtakelse.

Typer av etterfølgelse varierer etter kontekst. I arvelige eller konstituerte monarkier og aristokratiske sammenhenger er det ofte en arving som forventes å overta tronen eller en tittel, selv om uttrykket etterfølger også kan brukes mer generelt om en person som er utpekt eller forventes å overta, uavhengig av slektskap. I politiske partier, statlige organer og næringslivet skjer etterfølgelse ofte gjennom designasjon, valg eller utpeking av styrende organer, regulert av lover, vedtekter eller governance-retningslinjer.

Prosess og kriterier for utnevnelse av en etterfølger varierer. Vanlige vurderinger inkluderer erfaring, ledelseskompetanse, evne til å sikre kontinuitet og opprettholde institusjonens retning. Formelle prosedyrer kan omfatte styrevedtak, partikonvensjoner, lovfestede krav eller konstitusjonelle regler. I mange organisasjoner utpekes en midlertidig eller fungerende etterfølger i overgangsperioden for å sikre stabilitet.

Ansvarsområder og rolleforpliktelser følger ofte med overtakelsen: den nye innehaveren får ansvar for beslutninger, avtaler og ledelse, samtidig som institusjonen forbereder en kunnskapsoverføring og en sømløs overgang.

Forskjellen mellom etterfølger og arvving ligger i funksjon og rettigheter: en etterfølger fokusere på vervet eller posisjonen og behovet for kontinuitet, mens en arving er knyttet til lovbestemt eller arvet rett til eiendom eller tittel basert på slektskap. Etterfølgerplanning ses ofte som en sentral del av organisasjonens risikostyring og langsiktige strategi.