erstatningsrettslig

Erstatningsrettslig er et adjektiv som brukes for å beskrive forhold, regler og vurderinger som tilhører erstatningsretten, den delen av sivile rettsregler som omhandler erstatning for skader. I norsk rett dekker erstatningsretten både ansvar som følger av urettmessige handlinger (deliktsansvar) og ansvar som følger av kontraktsbrudd (kontraktsansvar), samt enkelte lovpålagte erstatningssituasjoner. Begrepet brukes i juridisk språk for å markere at en problemstilling eller analyse er utformet innenfor erstatningsrettens rammer.

Grunnlaget for erstatningsansvar omfatter typisk krav til skade, årsakssammenheng, og ansvarsgrunnlag. Vanlige elementer er skyld eller objektivt ansvar, tilstrekkelig kausalitet mellom handlingen og skaden, og at den skadelidte lider et rettslig anerkjent tap. I praksis inneholder erstatningsrettslige vurderinger også spørsmål om forventning ikke ble oppfylt, om man har en utbie den plikt til å unngå eller begrense tapet (mitigering), og i hvilken grad skaden kan løses gjennom erstatning i penger.

Skadeomfanget omfatter vanligvis økonomisk tap, skade på eiendom og personskade, og i enkelte tilfeller ikke-økonomisk tap som smerte og lidelse. Det finnes spesialområder innen erstatningsretten, som produktansvar, profesjonelt ansvar og arbeidesrelatert erstatning, som ofte har egne regler og praksis. Erstatningsrettslige regler blir utformet både av lovgivning og av rettspraksis, som utvikler prinsipper om culpa, almen forutsebarhet og proporsjonalitet.

I praksis brukes erstatningsrettslig språk for å analysere skyldspørsmål, årsakssammenheng og erstatningsomfang i sivile saker. Det gir rammer for hvordan ansvar fordeles og begrenses mellom parter i spørsmål om skaddepartens krav og skyldiges ansvar.