erstatningsretten

Erstatningsretten er den rettslige grenen som omhandler erstatning for skade forvoldt av andres handlinger eller unnlatelser. Den dekker skader som oppstår utenfor kontraktsforhold og omfatter personskade, tingskade og økonomiske tap, samt ikke-økonomisk tap som smerte og lidelse. Målet er å gjøre den skadelidte tilsvarende som før skaden, så langt det lar seg gjøre.

Grunnlaget for erstatningsansvar bygger vanligvis på culpa, det vil si uaktsomhet eller forsett. I enkelte områder gjelder også objektivt ansvar, hvor ansvar oppstår uten krav om skyld. Det må foreligge en tilstrekkelig årsakssammenheng mellom handlingen/unnlatelsen og skaden, og det må kunne påvises et ansvarsgrunnlag som rettslig kan gi erstatning.

Erstatningen omfatter ulike typer tap. Økonomiske tap inkluderer tapt arbeidsfortjeneste, utgifter til medisinsk behandling, rehabilitering og andre nødvendige kostnader. Ikke-økonomisk tap dekker skader som reduserer livskvalitet og kan inkludere smerte og lidelse. I kontraktsforhold kan erstatning også beløpe seg til tap som følger av mislighold, men erstatningsretten skiller mellom erstatning etter kontrakt og erstatning etter erstatningsretten.

Praksisfeltet omfatter flere spesialområder, som produktansvar, yrkesskade og trafikkskade. Behandling skjer hovedsakelig i sivile rettsinstanser, ofte med forsikringsselskaper som involverte parter. Grunnprinsippene i erstatningsretten søker en balanse mellom den skadelidtes behov og ansvarliges plikt til å unngå skade.