erstatningsrettslige

Erstatningsrettslige forhold refererer til spørsmål og prinsipper som ligger i erstatningsretten, den gren av rettsvitenskapen som handler om erstatning for skader som følge av handling eller unnlatelse. Begrepet brukes som adjektiv og beskriver rettslige regler, begrunnelser og praksis som gjelder når en person eller en virksomhet kan holdes ansvarlig for tap. Det skiller seg fra kontraktsrett, der erstatning ofte følger av et kontraktsbrudd; erstatningsrettslige krav kan oppstå uavhengig av avtaler.

Hovedprinsippene i erstatningsrettslige vurderinger inkluderer skyldansvar (culpa) hvor skadeforårsaken må kunne tilskrives uaktsomhet eller forsett, og i enkelte situasjoner objektivt ansvar hvor ansvar foreligger uten krav om skyld. For at erstatning kan kreves, må det kunne påvises en årsakssammenheng mellom handlingen og skaden, og skaden må være påregnelig og av et visst omfang. Erstatningen kan gjelde ulike typer tap, som personskade, skade på eiendom og økonomisk tap.

Praksis og rettsgrunnlagene i erstatningsrettslige vurderinger følger av lovverk som regulerer skadeerstatning og av rettspraksis. Domstolene vurderer i hvert tilfelle ansvarets omfang, bestemmer erstatningens størrelse og kan anvende fradrag eller særregler, for eksempel ved medvirkende skyld eller ansvarsbegrensninger. I praksis brukes erstatningsrettslige prinsipper også i offentlige avgjørelser og i forsikringsrett, og de påvirker hvordan tap beregnes og erstattes.