erfðir

Erfðir (arvelighet) betegner de biologiske mekanismene som gjør at trekk og egenskaper nedarves fra foreldre til avkom. Arvematerialet hos de fleste organismer består primært av DNA som ligger i kromosomer i cellekjernen, og hos eukaryoter også i mitokondriene. Gener består av DNA-sekvenser som kan variere i form av ulike alleler, og kombinasjoner av disse bestemmer fenotypen hos individet.

Mendels prinsipper og nedarvingsmønstre: Mange trekk følger Mendels lovmessige mønstre, der dominante og recessive alleler påvirker hvordan egenskaper kommer til uttrykk. Monogene trekk styres av ett gen, mens polygen arv involverer flere gener og ofte miljøfaktorer, noe som gir kontinuerlig variasjon.

Arvegangsmønstre deles ofte inn i autosomale og kjønnskoblede trekk. Autosomale trekk følger arvelighetsmønstre som ikke er knyttet til kjønn, mens kjønnskoblede trekk ofte er knyttet til kjønnskromosomene og kan variere mellom kjønnene.

Variasjon og epigenetikk: Genetisk variasjon oppstår gjennom mutasjoner, rekombinasjon under meiosen og seksuell reproduksjon. Epigenetiske mekanismer kan endre genuttrykk uten endringer i DNA-sekvensen og kan i noen grad overføres til neste generasjon.

Historie og betydning: Arvelighetens grunnprinsipper ble beskrevet av Gregor Mendel. Siden har oppdagelsen av DNA-strukturen og genomsekvensering drevet klinisk genetikk, diagnostikk, genetisk rådgivning og personlig medisin. Etiske spørsmål om personvern, testing og sosiale konsekvenser knytter seg til erfðir.