elevbehov

Elevbehov er et begrep som brukes i det norske skolesystemet for å beskrive hvilke tilrettelegginger og støtte elever trenger for å delta i og fullføre opplæringen. Begrepet omfatter faglige utfordringer, språk- og leseferdigheter, sosiale og emosjonelle forhold samt helse- eller situasjonsbetingede barrierer som kan påvirke læring.

Identifisering av elevbehov skjer i samarbeid mellom lærere, rådgivere, helsesykepleier og Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT). Når vanlig opplæring ikke er tilstrekkelig, kan skolen henvise til PPT for kartlegging og anbefaling av tiltak. Foreldre og foresatte har rett til medvirkning i planlegging og oppfølging.

Å møte elevbehov innebærer ulike tiltak. Tilpasset opplæring gir støtte og justeringer innenfor ordinær klasse, for eksempel differensierte oppgaver, nettbasert støtte eller ekstra tid. Spesialundervisning kan organiseres som tilpassede eller målrettede tiltak, ofte i samarbeid mellom lærere, PPT og spesialpedagog. I tillegg kan språkstøtte, avklaringer i vurderingssituasjoner, og bruk av hjelpemidler være aktuelt.

I Norge har Opplæringsloven som mål å sikre likeverdig opplæring. Kommuner og fylkeskommuner skal tilby nødvendige tiltak, og for elever med behov kan det utarbeides individuelle planer som beskriver mål, tiltak og ansvarsfordeling. Planer bør følges opp og revideres ved behov.

Elevbehov understreker prinsippet om inkluderende opplæring og tidlig innsats, slik at alle elever får forutsetninger til å utvikle seg og mestre skolens krav. Tilretteleggingen varierer mellom elever og skole, men skal være basert på saklig vurdering og åpen dialog mellom skole og hjem.