ekstremiteter

Ekstremiteter er kroppens lemmer og deles vanligvis i to hovedgrupper: øvre ekstremiteter og nedre ekstremiteter. Øvre ekstremiteter omfatter skulderbøyle, armen, underarmen og hånden, mens nedre ekstremiteter omfatter lår, underben, fot og tær. Begrepet brukes i anatomi og medisin for å beskrive alt som ligger distal for truncus.

Anatomi og komponenter varierer mellom gruppene, men begge består av ben, ledd, muskler og sener som muliggjør bevegelse og gripesfulle handlinger. Øvre ekstremiteter inkluderer humerus i overarmen, radius og ulna i underarmen, samt carpal-, metakarpal- og falangeledd i hånden. Nedre ekstremiteter inkluderer femur i låret, tibia og fibula i underbenet, samt tarsal-, metatarsal- og falangeledd i foten. Viktige muskelgrupper omfatter skuldermuskulatur, biceps og triceps i overarmen, samt quadriceps og hamstrings i låret. Store ledd inkluderer skulder-, albue-, håndledd-, hofte-, kne- og ankelledd.

Nerve- og blodforsyning: Øvre ekstremiteter får nerveforsyning via plexus brachialis med nervene radial, median og ulnar. Blodtilførselen går via axillær-, brachial-, radial- og ulnararterier. Nedre ekstremiteter får innervation fra lumbosacral plexus med blant annet femoralt og iskial nervesystem, og blodforsyningen via femoral-, popliteal-, tibial- og fibulararterier.

Funksjon og utvikling: Ekstremitetene muliggjør presis fingerferdighet, grep og manipulering samt gange og vektbærende aktivitet. Embryonalt utvikles limb buds tidlig i svangerskapet, med etterfølgende differensiering og rotasjon som former de voksende lemmer.

Klinsik relevans: Vanlige tilstander inkluderer frakturer, forstuvninger, nerve- og blodåreskader, samt medfødte misdannelser som klubfot. Amputasjon kan være nødvendig i alvorlige tilfeller.