dyremigrasjon

Dyremigrasjon er regelmessig og ofte langdistansig bevegelse av dyr mellom ulike habitater, vanligvis for å skaffe tilgang til mat, hekkeplasser eller gunstige klimaforhold. Migrasjon skiller seg fra tilfeldig vandring og avstandene mellom oppholdsstedene kan være betydelige. Den forekommer hos en rekke grupper, inkludert fugl, pattedyr, fisk og insekt.

Mønstre i dyremigrasjon inkluderer langdistansemigrasjon mellom fjerne hekke- og næringsområder, ofte sesongbasert; altitudinell migrasjon der dyr beveger seg opp eller ned i fjellandskap; og mindre skala vandringer hos enkelte arter som følger livssyklus eller beiteforhold. Noen arter migrerer årlig mellom spesialiserte områder for reproduksjon og mat, mens andre tilpasser bevegelsene etter vær- og ressursforhold.

Årsaker og stimuli bak migrasjon inkluderer fotoperiodisme, temperaturendringer, nedbør og tilgjengelighet av mat. Dyrene har ofte et inderlig biologisk klokkeverk som styrer tidspunkter for avreise og retur. Navigasjon under migrasjon involverer ofte stjerner, solposisjon, jordens magnetfelt og lukt, i tillegg til instinktive og lesbare markører i terrenget og kystlinjen.

Eksempler på migrerende arter er arktisk terne (Sterna paradisaea), som trekker fra Arktis til Antarktis og tilbake; monarksommerfuglen (Danaus plexippus); atlantisk laks (Salmo salar) som vandrer mellom hav og elver; villrein i polarområdene og gnuer i Serengeti-området. Dette fenomenet spiller en sentral rolle i økosystemer ved å koble ulike habitater og påvirke næringsdynamikk.

Bevaring av migrasjonsruter er viktig, da klimaendringer, habitatfragmentering og menneskelig infrastruktur kan forstyrre mønstre og tidspunkt. Tiltak inkluderer bevaringskorridorer, dam- og elveforvaltning som ivaretar fiskens vandring, samt forskning og overvåking ved hjelp av merking og GPS-sporing.