drivstoffblandingen

Drivstoffblanding er prosessen der ulike drivstoffkomponenter og tilsetningsstoffer blandes for å produsere et ferdig drivstoff med bestemte egenskaper. Målet er å sikre riktig oktan- eller cetantall, lavere utslipp, god flyt ved lave temperaturer, tilstrekkelig smørelse og stabil lagring, samt kompatibilitet med motorer og drivstoffsystemer.

Vanlige blandinger inkluderer bensinbaserte blandinger med etanol eller andre ethers, som E10, E15 og E85 i enkelte markeder, og dieselblandinger med biodiesel som B5, B20 og i noen tilfeller B100. Tilsetningspakker som detergenter, antioksidanter og antikorrosjonsmidler brukes for å sikre rene forbrenninger og god drivstoffkvalitet. Blandingsforholdene tilpasses lokale krav og produsentenes spesifikasjoner.

Blending skjer vanligvis i raffinerier, terminaler eller produksjonsanlegg. Mengder måles ofte i volum eller masse for å sikre nøyaktig andel av hvert komponent. Standarder og krav varierer mellom land; i Europa er eksempelvis EN 228 for bensin og EN 590 for diesel, mens andre regioner følger ASTM eller andre nasjonale standarder.

Sikkerhet og miljø er sentrale hensyn ved drivstoffblanding. Prosessen krever riktig lagring, kontroll av forurensning og kvalitetskontroll for å forhindre feilblanding og risiko for operatører. Økende andel fornybare komponenter påvirker drivstoffets egenskaper og regulatoriske rammer, og fører til kontinuerlig utvikling av standarder og praksis.