domfellelse

Domfellelse er et juridisk begrep som betegner det rettslige vedtaket hvor en person blir funnet skyldig i en straffbar handling etter en straffesak. En domfellelse bekrefter at tiltale er bevist utover rimelig tvil og fører vanligvis til en straff som domstolen fastsetter. Det motsatte er frifinnelse, når retten ikke finner bevisene tilstrekkelige til å dømme.

Domfellelse oppstår etter en rettssak der bevis og forklaringer vurderes av en domstol. Etter en skyldig dom blir en straff fastsatt og gjort rettskraftig, med mindre anke fører til endring. Dommen og straffen kan være fengsel, bøter, samfunnsstraff, prøvetid eller andre reaksjoner som loven tillater. Domfellelse registreres i straffeattesten og kan påvirke senere rettigheter og muligheter, for eksempel i forbindelse med yrkesvalg, bolig eller visse rettighets- og adgangsforhold.

Partene har vanligvis rett til å anke en domfellelse innen en bestemt frist, og en høyere rett kan oppheve, endre eller bekrefte dommen. I noen jurisdiksjoner kan eldre dommer foreldes eller slettes etter en viss tidsperiode under visse vilkår, men reglene varierer betydelig mellom land og rettssystemer.

Kort sagt beskriver domfellelse konklusjonen av en straffesak der tiltalte blir funnet skyldig, og den har betydelige rettslige og sosiale konsekvenser som følger inn i fremtiden.