dobbeltkommunikasjon

Dobbeltkommunikasjon er et begrep innen kommunikasjonsforskning som beskriver situasjoner der en melding eller interaksjon inneholder to eller flere motstridende budskap eller betydninger samtidig. Dette kan oppstå når det verbale innholdet ikke samsvarer med ikke-verbale signaler, eller når budskapet tolkes ulikt av ulike mottakere eller i ulike kontekster. Dobbeltkommunikasjon kan dermed skape usikkerhet og misforståelser, eller den kan fungere som en effektiv måte å formidle kompleks eller flertydig informasjon på når kontekst er avgjørende.

Årsaker til dobbeltkommunikasjon inkluderer kultur- og språkbarrierer, bruk av ironi eller sarkasme, høflighetsstrategier og maktforhold i en dialog. Det kan oppstå i både muntlig og skriftlig kommunikasjonspraksis, og ofte er intensjonen bak meldingen ulik fra lesningen eller tolkningen. I praksis kan mottakeren oppfatte meldingen både som direkte innhold og som et underliggende signal som avslører holdninger, forhold eller konflikt.

Effektene av dobbeltkommunikasjon varierer fra hverdagslige misforståelser til alvorlige kommunikasjonsproblemer i profesjonelle domener som helsevesen, utdanning og jus. Noen ganger blir det bevisst brukt for å skjule intensjoner eller beskytte ansiktet i sosiale situasjoner; andre ganger oppstår det utilsiktet, som følge av feiltolkninger eller manglende felles referanser.

Relaterte begreper inkluderer dobbeltbinding, som beskriver en situasjonsmoment der det er konflikt mellom ord og andre signaler innenfor et system, og konseptet med mixed messages i pragmatikk og massekommunikasjon. For analyse og forskning er det viktig å vurdere kontekst, avsenderens intensjon og mottakernes tolkning for å forstå effekten av dobbeltkommunikasjon.